Det har vært en interessant sommer. Den har inkludert alt fra bryllup til vulkaner, adrenalinkick, dansk pølse og grottevandring. Jeg burde vel nevne at det var jeg som gikk opp kirkegulvet i en hvit kjole og svarte ja. Der, did it. Så, nå er det på’n igjen med skole. Det er bra. Livet er bra og jeg vil kun fortelle om en ting.

Jeg har fått fikset bloggen min igjen! Da jeg endelig fikk somlet meg til å begynne var det slett ikke så vanskelig som jeg trodde. Litt starthjelp fra Jan-Roger, som muligens har tatt noen pedagogiske kurs i sommer, gjorde susen. Det eneste jeg ikke har tatt meg bryet med er å oversette alt til norsk igjen. Jeg er hellig overbevist om at hvis jeg gidder det, så vil det umiddelbart komme en forespørsel om en oppdatering. Vips og vosj, og der var ikke ting oversatt likevel. Jeg bare vet det. Så da blogger jeg på norsk, mens alt annet er på engelsk. Jeg kunne sikkert blogget på engelsk, men akkurat nå virker det bare slitsomt. Dessuten, resten av gullku.net er jo på norsk, så da måtte jeg jo ha oversatt resten og. Det høres enda mer slitsomt ut. Norsk blogging. Engelsk blogg. Ja, det er sikkert tåpelig, men de av dere som dør bare ved tanken på noe så skrekkelig får finne dere en annen blogg å lese.

Sånn, der var jeg ferdig med å unnskylde meg. Jeg skjønner ikke hvorfor jeg gidder, men jeg tror det er medfødt. Jeg må unnskylde meg. Alltid. Så da vet dere det. Uansett. Bloggen er i alle fall oppe og gå igjen. Jeg har ingen tro på at jeg har blitt noen vidunderblogger i løpet av sommeren, men jeg har ambisjoner. Store ambisjoner og alt for mye tro på at en frisk start er tingen. Det eneste gamle innlegget jeg har spart på er derfor det siste. Ikke fordi det er spesielt poetisk, men rett og slett fordi det minner meg på hvor farlige oppdateringer er. Onde, er vel heller det rette adjektivet.

Ja, jeg sliter litt med å komme med en skikkelig finish på dette innlegget her. Det handler jo egentlig ikke om noe som helst, men å ikke skrive dette innlegget er helt utenkelig. Alt må forklares. Akkurat som at alt må avsluttes riktig. Nei se, her kommer tvangsnevrosene på rekke og rad. Pinlig, pinlig. Så pinlig at jeg setter punktum her.

-prikk-

WordPress gjør av og til oppdateringer. Oppdateringer Jan-Roger sier jeg skal utføre på grunn av sikkerhet, nye funksjoner, forbedringer og gudene vet hva. Jeg er snill pike og gjør som Jan-Roger sier. Sist jeg gjorde en oppdatering (som feilet minst åtte ganger før den gikk gjennom) resulterte det i at månedene i arkivet mitt ble listet på engelsk og ikke på norsk. Andre småting her og der, som jeg også hadde tatt meg bryet med å oversette, dukket og plutselig opp på engelsk. Jeg var ikke tilfreds.

Da jeg ikke var tilfreds måtte jeg selvsagt prøve å fikse det. Derfor tittet jeg litt på kildekoder her og tittet litt på kildekoder der og fant ut at innholdet i editoren inne på administratorsiden var akkurat som før. Synd, for når jeg må inn og redigere innholdet i wordpressmappene på PCen dør jeg litt på meg. Ikke bare er det hundrevis av mapper og umulig å lokalisere hvilken mappe jeg skal redigere, men det står også så skrekkelig mye i hver mappe. Så mange koder.

Min fremtid som HTML-guru er ikke-eksisterende. Jeg skjønner forsåvidt gangen i HTML, men i wordpress er det PHP, og PHP er gresk, fransk, tysk, russisk og kinesisk på en gang. Jeg er norsk. Nå er jeg visstnok samboer med en som er hakket kyndigere enn meg selv, men det hjelper lite når mannen ikke kan lære bort. Hans undervisningsmetoder foregår på den måten at han sitter å trykker frem og tilbake på min PC, mens jeg sitter bak og later som om jeg forstår. Han sier ikke hva han gjør og jo fortere han klarer å hoppe frem og tilbake mellom ulike sider, jo lykkeligere blir han. Mitt mål om å ha en side som er Valid XHTML 1.0 Transitional oppfylles visstnok på den måten, men jeg ser ikke poenget i å ha en bil jeg ikke kan kjøre selv. Akkurat som små barn vil jeg “gjøre selv”. Det vil ikke Jan-Roger lære meg og jeg får en sur kommentar om å google det, om det er så viktig. Gah! Neste gang han sitter fast i nok en ligning med vanskelighetsgrad type ungdomsskolenivå skal jeg si det samme!

Ja, det var en liten avsporing, men det som er viktig her er at det er Jan-Roger sin skyld. Ikke min. I stedet for å spørre min ikke-så-samarbeidsvillige-samboer så googlet jeg nemlig. Fant ut hvilken mappe jeg måtte redigere og oppdaget at mine oversatte måneder fortsatt lå der. Lå der på min PC, men kom ikke frem på bloggen. I slike tilfeller vet jeg kun om en ting jeg kan gjøre, og det er å laste opp mappen på nytt. Så gjorde jeg det, og tror du ikke det virket! I win. Lettere beruset på min lille suksess bestemte jeg meg derfor for å laste opp alle mappene på nytt og dermed fjerne all engelsk først som sist. Da forsvant alt! I loose.

Ingen blogg. Ingen backup. Siden var hvit, like hvit som ansiktet mitt. Ikke visste jeg hvordan jeg skulle fikse det og min-fortsatt-ikke-samarbeidsvillige-samboer smålo bare. Jeg prøvde å se på mappene som om jeg forstod hva som hadde skjedd, hva jeg hadde gjort og hva jeg skulle gjøre, men det kom ingen åpenbaring. I stedet ble jeg sint og slettet alt. Slettet det fra PCen, slettet det fra serveren. Det var slutten på min (ikke akkurat lysende) bloggkarriere. Aldri mer blogg, aldri mer webdesign!

Tydeligvis skal en skal aldri si aldri. Litt ikke-pedagogisk hjelp fra Jan-Roger, masse flaks og vips så var bloggen der igjen. Alle innlegg, alle kommentarer. Det eneste som manglet og forsatt mangler er mitt personlige design. I følge Jan-Roger er det lett å skrive om, siden jeg fortsatt har CSS-fila og designet på gullku.net , men jeg er ikke like sikker. Jeg kan fortsatt bare litt HTML, PHP er og blir ubegripelig og jeg har brukt opp min dose flaks. Jeg trenger hjelp. Inntil jeg får hjelp forblir bloggen min ikledd dette klassiske, kjedelige ferdigproduserte designet.

Hjelp?